Tilbake i London prøvde Dorian å være et bedre menneske. Han sluttet å gå til opiumhulene. Han unngikk de farligere vennene sine. Han prøvde til og med å gjøre en god gjerning. Det var en ung landsbyjente som het Hetty. Hun hadde forelsket seg i Dorian under hans opphold på landet. Hun var uskyldig og ren. Tidligere ville Dorian ha forført og ødelagt henne. Men denne gangen hadde han latt henne gå. Han hadde skånet henne for sin fordervelse. Han fortalte Lord Henry om dette under middagen. 'Jeg har bestemt meg for å være god, Harry.' 'Jeg lot landsbyjenta beholde sin uskyld.' Lord Henry lo. 'Så edelt av deg, Dorian.' 'Men si meg, hvorfor skånet du henne egentlig?' 'Fordi jeg ville være god.' 'Eller fordi du nøt følelsen av å være god?' 'Det er fortsatt bare en annen form for nytelse.' Dorian var stille. Hadde Harry gjennomskuet ham igjen? 'Forresten,' sa Lord Henry henkastet. 'Har du hørt fra Basil i det siste?' Dorians hjerte hoppet, men ansiktet hans viste ingenting. 'Nei. Jeg trodde han var i Paris.' 'Han kom aldri dit. Ingen har sett ham.' 'Folk begynner å snakke.' 'Det er merkelig,' sa Dorian rolig. 'Jeg håper at ingenting har skjedd med ham.' Lord Henry trakk på skuldrene. 'Kunstnere forsvinner noen ganger. De blir gale eller finner Gud.' 'Jeg er sikker på at Basil har det bra et eller annet sted.' Dorian skiftet raskt tema. Senere den kvelden gikk han hjem alene. Han tenkte på det Lord Henry hadde sagt. Hadde han virkelig skånet Hetty av godhet? Eller var det bare forfengelighet, et ønske om å virke dydig? Det var én måte å finne ut av det på. Han gikk opp til det låste rommet. Han hadde ikke sett på portrettet på uker. Kanskje hadde hans gode gjerning gjort det vakkert igjen. Kanskje hadde tegnene på synd bleknet. Han tente en lampe og trakk tilbake duken. Han stirret på maleriet og skrek til. Portrettet var verre enn noensinne. Øynene var listige og grusomme. Munnen var vridd i et forferdelig smil. Det var noe nytt i ansiktet nå. Et uttrykk av hykleri. Portrettet kjente sannheten. Han hadde ikke skånet Hetty av godhet. Han hadde gjort det for sin egen forfengelighet. For å føle seg edel. For å late som han var god. Portrettet lot seg ikke lure. Dorian satte seg ned foran det avskyelige maleriet. Han hatet det nå. Det var en konstant påminnelse om hva han hadde blitt. Så lenge portrettet eksisterte, kunne han ikke unnslippe syndene sine. Det holdt beviset på sjelen hans. Hva om noen fant det etter at han døde? Alle ville få vite sannheten om ham. Tanken fylte ham med redsel. Det var bare én ting å gjøre. Han måtte ødelegge portrettet. Når det var borte, ville han endelig være fri. Fri fra fortiden. Fri fra skyld. Han så seg rundt i rommet etter et våpen. På bordet så han kniven. Den samme kniven han hadde brukt til å drepe Basil. Det virket passende å bruke den nå.
B1Chapter 15 / 20502 words70 sentences
Kapittel 15: Den gode gjerningen
Chapter 15 · Bildet av Dorian Gray · B1 Norwegian. Tip: Click on any word while reading to see its translation. Take your time with each chapter and review the vocabulary before moving on.
Chapter Summary
Dorian skåner en landsbyjente og forteller Lord Henry at han vil være god. Lord Henry kaller det forfengelighet og sier at Basil er forsvunnet. Hjemme er portrettet verre enn noensinne. Dorian bestemmer seg for å ødelegge det med kniven han drepte Basil med.
1 / 70
🇳🇴→🇬🇧Click any sentence for translation
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvilken god gjerning forteller Dorian Lord Henry om?
2
Hva antyder Lord Henry om Dorians gode gjerning?
3
Hvordan ser portrettet ut når Dorian undersøker det?
4