Emma fylte atten i forrige måned og ville lære å kjøre bil. Hun meldte seg på kjøretimer ved en lokal kjøreskole. Kjørelæreren hennes var en tålmodig mann som het herr Hansen. På den første kjøretimen var Emma veldig nervøs. Hendene hennes skalv da hun satte seg i førersetet. Herr Hansen smilte og sa: 'Ikke bekymre deg, alle føler det slik i begynnelsen.' Han forklarte de grunnleggende kontrollene: rattet, pedalene og speilene. Emma lærte at bilen hadde tre pedaler: gass, brems og clutch. Clutchen var det vanskeligste for henne å forstå. Hun måtte trykke forsiktig for å skifte gir jevnt. I løpet av den første timen øvde Emma på å starte og stoppe bilen. Bilen stoppet flere ganger fordi hun slapp clutchen for fort. 'Det er normalt,' sa herr Hansen oppmuntrende. Etter den første timen følte Emma seg sliten, men spent. Hun gledet seg til neste kjøretime. I de følgende ukene øvde Emma på å kjøre på rolige gater. Hun lærte å svinge til venstre og høyre i kryss. Parkering var en annen utfordring hun måtte mestre. Hun øvde på parallellparkering på en tom parkeringsplass. Det tok mange forsøk før hun kunne gjøre det riktig. En dag tok herr Hansen Emma med for å kjøre på en travel vei. Hun følte seg redd med alle bilene rundt seg. 'Hold deg rolig og fokuser på veien,' minnet kjørelæreren henne på. Emma tok et dypt pust og fortsatte å kjøre. Hun klarte å kjøre inn på hovedveien uten problemer. Etter to måneder med timer følte Emma seg mer selvsikker. Faren hennes lot henne øve på å kjøre bilen hans i helgene. Han satt ved siden av henne og ga henne nyttige tips. 'Sjekk alltid speilene dine før du bytter fil,' sa han til henne. Emmas førerprøve var planlagt til en fredagsmorgen. Natten før kunne hun knapt sove av nervøsitet. Moren hennes laget en god frokost for å gi henne energi. 'Du har øvd hardt. Du vil gjøre det bra,' sa moren hennes. På testsenteret møtte Emma sensoren. Han var en alvorlig utseende mann med en skriveblokk. Prøven begynte, og Emma prøvde å holde fokus. Hun kjørte gjennom byen, fulgte alle trafikkregler og parkerte perfekt. Da prøven var over, så sensoren på notatene sine. 'Gratulerer, du bestod!' sa han med et lite smil. Emma kunne ikke tro det - hun hadde førerkortet sitt! Hun ringte foreldrene sine med en gang for å dele de gode nyhetene. Faren hennes lovet å ta henne med på bilkjøp den helgen. Emma følte seg stolt over det hun hadde oppnådd. Å lære å kjøre bil var ikke lett, men hun ga aldri opp. Nå kunne hun kjøre hvor hun ville, og det føltes som ekte frihet.
Norwegian Story (A2)Å lære å kjøre bil
Denne A2 Norsk-historien er designet for grunnleggende som lærer Norsk. Den inkluderer enkelt ordforråd og korte setninger for å hjelpe deg med å forbedre lese- og lytteferdighetene dine. Klikk på et hvilket som helst ord for å se oversettelser og høre uttale.
About this story
Emma, som nettopp har fylt atten, melder seg på kjøretimer ved en lokal kjøreskole. Den tålmodige kjørelæreren hennes, herr Hansen, lærer henne det grunnleggende: styring, pedaler og hvordan man bruker clutchen. Etter uker med øving på rolige gater og travle veier, tar Emma førerprøven. Til tross for nervøsiteten, består hun og får førerkortet. Hun føler seg stolt over det hun har oppnådd og er spent på friheten bilkjøring gir.
Translations in English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvem var Emmas kjørelærer?
2
Hvilken pedal var vanskeligst for Emma å forstå?
3
Hvor lenge tok Emma kjøretimer før hun følte seg trygg?
4
Hva skjedde på slutten av Emmas kjøreprøve?
Vocabulary
30 words from this story
