Maria gikk inn på kaffebaren en regnfull tirsdag ettermiddag. Hun bestilte sin vanlige latte og fant en plass ved vinduet. Mens hun ventet på drikken sin, så hun seg omkring i den travle kafeen. Plutselig la hun merke til et kjent ansikt ved disken. Kvinnen hadde langt mørkt hår og et strålende smil. Marias hjerte begynte å slå fortere. Kunne det virkelig være Sofia, hennes beste venninne fra barndommen? De hadde ikke sett hverandre på ti år. Sofia hadde flyttet til en annen by etter videregående. De hadde lovet å holde kontakten, men livet ble travelt. Gradvis ble telefonsamtalene deres sjeldnere. Til slutt mistet de kontakten helt. Maria reiste seg og gikk mot kvinnen. 'Sofia? Er det deg?' spurte hun nervøst. Kvinnen snudde seg og øynene hennes ble store. 'Maria! Jøss, jeg kan ikke tro det!' utbrøt Sofia. De klemte hverandre lenge. Begge kvinnene hadde tårer i øynene. 'Hvor lenge siden er det?' spurte Sofia. 'Ti år, tror jeg,' svarte Maria. 'Det er altfor lenge,' sa Sofia med et smil. De satte seg sammen ved Marias bord. Sofia forklarte at hun nettopp hadde flyttet tilbake til byen. Hun hadde funnet en ny jobb på det lokale sykehuset. 'Jeg er sykepleier nå,' sa Sofia stolt. Maria fortalte henne om sitt eget liv. Hun jobbet som lærer på barneskolen. Hun hadde giftet seg for tre år siden. 'Husker du det hemmelige gjemmestedet vårt?' spurte Maria. Sofia lo høyt av minnet. 'Det gamle trehuset i bakgården din! Hvordan kunne jeg glemme?' De snakket i timesvis om barndomsminnene sine. De mimret om sommerferier ved innsjøen. De snakket om favorittlærerne sine fra skolen. Sofia nevnte deres gamle nabo, herr Johnson. 'Han ga oss alltid kjeks,' husket hun. Maria smilte av det søte minnet. 'Det gjør meg så vondt at vi mistet kontakten,' sa Maria. 'Meg også. Men vi fant hverandre igjen,' svarte Sofia. De byttet telefonnumre med en gang. Sofia ga også Maria den nye adressen sin. Hun bodde bare to gater unna Marias hus. 'Vi er naboer igjen!' sa Maria glad. De avtalte å møtes til middag uken etter. Maria ville presentere Sofia for mannen sin. Sofia gledet seg til å møte ham. Ettermiddagen gikk fort mens de snakket. Før de visste ordet av det, gikk solen ned. 'Jeg burde gå hjem nå,' sa Sofia motvillig. 'Jeg har fortsatt esker å pakke ut.' De klemte farvel ved døren til kaffebaren. 'Lov meg at vi ikke mister kontakten igjen,' sa Maria. 'Jeg lover,' svarte Sofia oppriktig. Maria gikk hjem med et stort smil på leppene. Hun følte seg takknemlig for dette uventede møtet. Ekte vennskap kan overleve mange års adskillelse. Av og til bringer livet gamle venner sammen igjen.
Norwegian Story (A2)Gjenforening med en gammel venn
Denne A2 Norsk-historien er designet for grunnleggende som lærer Norsk. Den inkluderer enkelt ordforråd og korte setninger for å hjelpe deg med å forbedre lese- og lytteferdighetene dine. Klikk på et hvilket som helst ord for å se oversettelser og høre uttale.
About this story
Etter ti år fra hverandre møter Maria uventet sin beste barndomsvenn Sofia på en kaffebar. De tilbringer ettermiddagen med å ta igjen det tapte og oppdager at til tross for årene, er vennskapet deres fortsatt sterkt.
Translations in English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvor møtte Maria Sofia?
2
Hvor lenge hadde Maria og Sofia vært fra hverandre?
3
Hva er Sofias jobb?
4
Hvor langt bor Sofia fra Marias hus?
Vocabulary
30 words from this story
