Emma hadde alltid vært nysgjerrig på hvordan nettsider og apper ble laget. En dag bestemte hun seg for at hun ville lære å programmere. Hun hadde hørt at programmering var vanskelig, men hun var fast bestemt på å prøve. Emma begynte med å søke etter gratis nettkurs. Det var så mange alternativer at hun følte seg overveldet i begynnelsen. Hun leste flere artikler om hvilket programmeringsspråk hun burde lære først. Mange anbefalte Python fordi det var nybegynnervennlig. Emma valgte et kurs som het 'Python for nybegynnere' og meldte seg på med en gang. Den første leksjonen forklarte hva et programmeringsspråk var. Emma lærte at datamaskiner trenger spesifikke instruksjoner for å utføre oppgaver. Et programmeringsspråk er hvordan mennesker kommuniserer disse instruksjonene til maskiner. Hun installerte Python på laptopen sin ved å følge videoinstruksjonene. Deretter åpnet hun en teksteditor og skrev sin første kodelinje. Koden sa: print('Hei, verden!') Da hun kjørte programmet, dukket ordene opp på skjermen hennes. Emma følte en bølge av begeistring da hun så at koden hennes faktisk fungerte. De neste leksjonene lærte henne om variabler og datatyper. En variabel er som en beholder som lagrer informasjon. Emma opprettet en variabel kalt 'name' og lagret navnet sitt i den. Hun lærte også om tall og hvordan man gjør matematikk i kode. Addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon var alt mulig. Emma brukte kveldene sine på å øve på det hun hadde lært. Noen ganger gjorde hun feil og koden hennes kjørte ikke. Disse feilene kalles bugs i programmering. Å finne og fikse bugs var frustrerende, men også givende. Emma lærte å lese feilmeldinger nøye for å forstå hva som gikk galt. Etter to uker gikk hun videre til mer avanserte emner. Hun studerte løkker, som lar koden gjenta handlinger mange ganger. Hun lærte også om betingelser og hvordan man tar beslutninger i kode. If-setninger hjalp henne med å skrive kode som kunne reagere forskjellig på forskjellige inndata. Emma begynte å jobbe med sitt første virkelige prosjekt: en enkel kalkulator. Kalkulatoren ville spørre brukeren om to tall og en operasjon. Deretter ville den vise resultatet. Det tok henne en hel helg å få det til å fungere ordentlig. Hun var utrolig stolt da hun endelig ble ferdig. Emma viste kalkulatoren til vennen sin Marco, som også var interessert i programmering. Marco var imponert og ba henne lære ham noen grunnleggende ting. Å lære bort til noen andre hjalp Emma med å forstå konseptene enda bedre. De bestemte seg for å lære sammen og møtes hver lørdag for å øve. Etter hvert som ukene gikk, ble Emma mer komfortabel med Python. Hun lærte hvordan man lager funksjoner for å organisere koden bedre. Funksjoner er gjenbrukbare kodebiter som utfører spesifikke oppgaver. Hun oppdaget også biblioteker, som er samlinger av ferdigskrevet kode. Biblioteker sparer programmerere fra å måtte skrive alt fra bunnen av. Emma bestemte seg for å prøve å bygge en nettside med det hun hadde lært. Hun måtte lære HTML og CSS i tillegg til Python. HTML er språket som strukturerer innholdet på nettsider. CSS brukes til å gjøre nettsider vakre med farger og layout. Å lære flere språk samtidig var utfordrende. Men Emma likte prosessen med å lære nye ting. Hun bygde en enkel personlig nettside med navnet sitt og en kort introduksjon. Nettsiden hadde også bilder av hobbyene og favorittbøkene hennes. Emma var begeistret for å ha skapt noe som eksisterte på internett. Familien og vennene hennes besøkte nettsiden og la igjen positive kommentarer. Oppmuntret av fremgangen sin satte Emma et større mål for seg selv. Hun ønsket å lage en webapplikasjon som kunne hjelpe folk. Hun tenkte på problemer i hverdagen som teknologi kunne løse. Emma la merke til at hun ofte glemte viktige oppgaver og avtaler. Hun bestemte seg for å bygge en oppgavebehandlingsapplikasjon med påminnelser. Dette prosjektet var mye mer komplekst enn de tidligere. Hun måtte lære om databaser for å lagre brukerinformasjon. En database er som et digitalt arkivskap for å organisere data. Emma tilbrakte mange sene kvelder med å jobbe med applikasjonen sin. Det var øyeblikk da hun følte seg fast og ville gi opp. Men hun husket hvorfor hun hadde begynt å lære å programmere i utgangspunktet. Hun var nysgjerrig, og hun ønsket å skape noe nyttig. Etter tre måneder med arbeid fullførte Emma endelig oppgavebehandlingsappen sin. Brukere kunne opprette kontoer, legge til oppgaver og sette påminnelser. Appen sendte e-postvarsler når frister nærmet seg. Emma delte appen på nettet, og noen mennesker begynte å bruke den. Hun mottok tilbakemeldinger og forslag til forbedringer. Å lære å akseptere kritikk var en viktig del av å bli en bedre programmerer. Emma fortsatte å oppdatere appen sin basert på hva brukerne ønsket. Hun lærte at programvareutvikling er en pågående prosess. Et år hadde gått siden Emma først begynte å lære å programmere. Hun hadde gått fra å ikke vite noe til å bygge ekte applikasjoner. Reisen hadde ikke vært enkel, men den hadde vært verdt det. Emma bestemte seg for at hun ville satse på en karriere innen programvareutvikling. Hun begynte å søke på junior utviklerstillinger i teknologiselskaper. Intervjuene var utfordrende, da de testet kunnskapen hennes og problemløsningsferdighetene hennes. Emma øvde på kodingsutfordringer og repeterte informatikkonsepter. Etter flere intervjuer mottok hun et tilbud fra et oppstartsselskap. Selskapet bygde en app for å hjelpe folk med å lære språk. Emma var begeistret fordi dette kombinerte kjærligheten hennes for læring med teknologi. På sin første dag på jobb følte Emma seg nervøs, men også utrolig glad. Hun hadde oppnådd noe som en gang virket umulig. Kollegaene hennes ønsket henne hjertelig velkommen og viste henne rundt på kontoret. Emma visste at det fortsatt var så mye mer å lære. Teknologien var alltid i endring, og programmerere måtte fortsette å lære. Men Emma var ikke redd for den utfordringen. Tross alt hadde hun allerede bevist at hun kunne lære hva som helst med nok besluttsomhet. Da Emma så tilbake på reisen sin, innså hun at den beste beslutningen hun noensinne tok, var rett og slett å begynne.
Norwegian Story (B1)Å lære å programmere
Denne B1 Norsk-historien er designet for mellomnivå som lærer Norsk. Den inkluderer enkelt ordforråd og korte setninger for å hjelpe deg med å forbedre lese- og lytteferdighetene dine. Klikk på et hvilket som helst ord for å se oversettelser og høre uttale.
About this story
Emma bestemmer seg for å lære programmering og starter med et nettbasert Python-kurs. Etter å ha mestret det grunnleggende, bygger hun en kalkulator og deretter en personlig nettside. Til slutt lager hun en oppgavebehandlingsapp som folk faktisk bruker. Hennes besluttsomhet lønner seg når hun får jobb som juniorutvikler i en oppstartsbedrift.
Translations in English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvilket programmeringsspråk valgte Emma å lære først?
2
Hva var Emmas første virkelige prosjekt?
3
Hvorfor bestemte Emma seg for å lage en oppgavebehandlingsapp?
4
Hva slags selskap ansatte Emma for hennes første jobb?
Vocabulary
39 words from this story
