Emma hadde alltid vært en stille elev som foretrakk å sitte bakerst i klasserommet. Hun elsket å lese bøker og skrive historier, men tanken på å snakke offentlig skremte henne. En høstmorgen kom dramalæreren fru Chen med en kunngjøring som skulle forandre alt. 'I år skal skolen vår fremføre Romeo og Julie,' sa hun begeistret. 'Auditions vil bli holdt neste uke, og alle oppfordres til å delta.' Emmas beste venn Sophie grep armen hennes og hvisket: 'Du må prøve!' Emma ristet nervøst på hodet og svarte: 'Jeg kunne aldri opptre foran alle de menneskene.' Den kvelden kunne Emma ikke slutte å tenke på teaterstykket mens hun satt på rommet sitt. Hun hadde lest Romeo og Julie mange ganger og kunne historien utenat. Julie-karakteren hadde alltid fascinert henne på grunn av hennes mot og lidenskap. 'Kanskje jeg burde prøve,' tenkte Emma, 'Hva er det verste som kan skje?' Dagen etter samlet hun motet og meldte seg på auditions. Sophie klemte henne stramt og sa: 'Jeg visste at du kunne gjøre det!' Uken før audition gikk fort, fylt med øving og forberedelse. Emma øvde på replikkene sine hver kveld foran speilet til hun kunne dem perfekt. Moren hennes la merke til hennes dedikasjon og ga oppmuntrende ord hver morgen. Endelig kom dagen for auditions, og Emma kjente at hjertet hennes banket fort. Skolens auditorium var fylt med elever som håpet å få en rolle i stykket. Fru Chen ropte opp navn én etter én, og elevene fremførte korte scener. Da Emma hørte navnet sitt, reiste hun seg på skjelvende ben og gikk til scenen. De sterke lysene gjorde det vanskelig å se publikum, noe som faktisk hjalp henne å føle seg mindre nervøs. Hun tok et dypt pust og begynte å resitere Julies berømte balkongtale. Først var stemmen hennes stille, men etter hvert som hun fortsatte, ble den sterkere og mer selvsikker. Da hun var ferdig, var det et øyeblikk av stillhet før alle begynte å klappe. Fru Chen smilte og nikket godkjennende da Emma gikk tilbake til plassen sin. To dager senere ble rollebesetningen hengt opp på dramamets dør. Emma gikk sakte mot døren, for nervøs til å se på papiret. Sophie løp bort til henne med et stort smil og ropte: 'Du fikk rollen!' Emma kunne ikke tro det da hun så navnet sitt ved siden av rollen som Julie. De følgende ukene var de mest intense i Emmas skoleliv. Øvelsene fant sted hver dag etter skolen til klokken seks om kvelden. Emma måtte memorere hundrevis av replikker samtidig som hun lærte hvordan hun skulle bevege seg på scenen. Gutten som spilte Romeo het Daniel, og i begynnelsen var de begge keitete sammen. Men etter hvert som de øvde mer, utviklet de et sterkt vennskap og naturlig kjemi. Fru Chen jobbet utrettelig med alle, ga råd og oppmuntring. Hun lærte Emma hvordan hun skulle projisere stemmen sin slik at selv folk på bakerste rad kunne høre. Kostymeeavdelingen laget vakre renessansekjoler til de kvinnelige skuespillerne. Emmas kjole var laget av dyp blå fløyel med sølvbroderi på ermene. Da hun prøvde den for første gang, følte hun at hun hadde reist tilbake i tid. I mellomtiden bygde det tekniske mannskapet et imponerende sett med balkong og hagekulisser. Etter hvert som premieren nærmet seg, begynte Emma å føle seg stadig mer engstelig for å opptre. Hun hadde mareritt om å glemme replikkene sine eller falle av scenen. Sophie la merke til venninnens bekymring og tok henne med på en tur i parken en ettermiddag. 'Husk hvorfor du meldte deg på dette,' sa Sophie forsiktig. 'Du ville utfordre deg selv og oppdage hva du er i stand til.' Emma smilte svakt og nikket, vel vitende om at Sophie hadde rett. Dagen før forestillingen ble det holdt en siste generalprøve foran lærerne. Alt gikk greit bortsett fra et lite problem med belysningen. Det tekniske teamet jobbet sent ut på natten for å fikse det før premieren. Endelig kom premieren, og skolens auditorium var helt fullt. Foreldre, elever og samfunnsmedlemmer fylte hvert sete, ivrige etter å se forestillingen. Bak scenen tok Emma på seg kostymet med skjelvende hender og så på seg selv i speilet. Fru Chen samlet hele ensemblet i en sirkel og holdt en motiverende tale. 'Dere har alle jobbet utrolig hardt for dette øyeblikket,' sa hun stolt. 'Nå gå ut der og vis alle hva dere kan!' Lysene ble dempet, og teppet gikk sakte opp mens publikum ble stille. Åpningsscenen begynte, og Emma så på fra kulissene mens hun ventet på sin inngang. Hjertet hennes banket så høyt at hun knapt kunne høre dialogen på scenen. Da stikkordet kom, gikk hun ut på scenen og forvandlet seg til Julie. Noe magisk skjedde i det øyeblikket hun begynte å si sine første replikker. All frykten hennes forsvant, og hun ble fullstendig oppslukt av karakteren. Den berømte balkongscenen var høydepunktet i andre akt. Emma sto på balkongen og så ned på Daniel, og de fremførte replikkene sine perfekt. Publikum var så stille at man kunne ha hørt en nål falle. Da den tragiske slutten utfoldet seg, så Emma noen i publikum tørke tårer fra øynene. Da den siste scenen var over og teppet falt, var det et øyeblikk av absolutt stillhet. Så brøt auditoriet ut i rungende applaus som syntes å vare evig. Ensemblet kom ut for å bukke, og Emma kunne se foreldrene sine stå og klappe stolt. Sophie var på første rad og heiet høyere enn noen andre. Etter forestillingen klemte fru Chen hvert medlem av ensemblet og fortalte dem hvor stolt hun var. Emmas foreldre kom bak scenen med en vakker bukett røde roser. 'Vi ante ikke at du var så talentfull,' sa moren hennes med tårer rennende nedover ansiktet. Faren hennes la til: 'Du fanget helt hvem Julie var som person.' Skoleteaterstykket ble fremført i tre netter til, og hver forestilling var like vellykket. På den siste kvelden sendte lokalavisen en reporter for å skrive en artikkel om produksjonen. Artikkelen roste hele ensemblet, men fremhevet spesielt Emmas enestående prestasjon. 'En stjerne er født på Lincoln High School,' lød overskriften. Emma oppbevarte avisutklippet i en ramme på soveromsveggen. Opplevelsen av å være med i skoleteaterstykket forandret Emma på mange måter. Hun oppdaget at hun var i stand til å gjøre ting hun aldri hadde forestilt seg var mulig. Selvtilliten hennes vokste, og hun begynte å delta mer aktivt i klassediskusjoner. Jenta som en gang gjemte seg på bakerste rad, rakk nå opp hånden for å svare på spørsmål. Fru Chen ba Emma om å hjelpe med å veilede yngre elever som ville prøve skuespill. Emma elsket å hjelpe dem med å overvinne fryktene sine, akkurat som hun hadde overvunnet sin egen. Daniel og Emma forble nære venner og fortsatte å spille sammen i fremtidige stykker. Sophie støttet alltid Emma fra publikum og fortalte alle stolt at de var bestevenner. År senere, da Emma ble uteksaminert fra videregående, hadde hun vært med i tolv skoleproduksjoner. Hun bestemte seg for å studere teater på universitetet fordi hun ikke kunne forestille seg å gjøre noe annet. På avslutningsseremonien holdt Emma en tale om å følge drømmene sine til tross for ens frykt. 'For fire år siden var jeg en sjenert jente som ikke kunne forestille seg å stå på en scene,' fortalte hun klassekameratene sine. 'Men en avgjørelse om å prøve noe nytt forandret alt for meg.' 'La aldri frykt hindre deg i å oppdage hvem du virkelig er.' Fru Chen satt på første rad og så på sin tidligere elev med stolthet og glede. Hun husket den nervøse jenta som nesten ikke hadde meldt seg på auditions. Da hun så på Emma nå, selvsikker og inspirerende andre, visste fru Chen at det å undervise var verdt det. Etter seremonien fant Emma Sophie som ventet på henne med det samme begeistrede smilet fra år tilbake. 'Jeg sa jo at du kunne gjøre det,' sa Sophie og ga henne en varm klem. 'Og du hadde rett,' svarte Emma med et takknemlig smil. 'Alt begynte da du overtalte meg til å prøve ut for det skoleteaterstykket.' Og et sted i fremtiden visste Emma at Julie alltid ville være hennes første og mest spesielle rolle.
Norwegian Story (B1)Skoleteaterstykket
Denne B1 Norsk-historien er designet for mellomnivå som lærer Norsk. Den inkluderer enkelt ordforråd og korte setninger for å hjelpe deg med å forbedre lese- og lytteferdighetene dine. Klikk på et hvilket som helst ord for å se oversettelser og høre uttale.
About this story
Emma, en sjenert elev som frykter å snakke offentlig, melder seg uventet på auditions når skolen kunngjør en oppsetning av Romeo og Julie. Til tross for nervene får hun hovedrollen som Julie. Gjennom ukene med intensive øvelser knytter hun seg til medspillerne og oppdager et skjult talent for skuespill. På premieren forvandles Emma på scenen og leverer en minneverdig forestilling som gir stående applaus. Opplevelsen forandrer livet hennes, bygger selvtilliten hennes og inspirerer henne til å studere teater på universitetet. År senere reflekterer hun over hvordan én modig avgjørelse om å prøve noe nytt formet hele fremtiden hennes.
Translations in English
Linked wordUnderlined wordOther words
Comprehension Questions
4 questions
1
Hvilket skuespill kunngjorde fru Chen at skolen skulle oppføre?
2
Hva hjalp Emma til å føle seg mindre nervøs da hun opptrådte på scenen under auditionet?
3
Hva bestemte Emma seg for å studere på universitetet etter videregående?
4
Hva sa Sophie til Emma etter avslutningsseremonien?
Vocabulary
39 words from this story
